Adaptasjon mellom Mørkets hjerte og Apokalypse nå

Vi har nå lest boka Mørkets hjerte av den britiske forfatteren Joseph Conrad, og deretter sett filmen Apokalypse nå som er basert på denne boka, og som et resultat av det, deler boka og filmen mange av de samme temaene; som råskap, krigføring, fremmedfølelse, rasisme og meningsløshet. Gjennom denne teksten vil jeg legge vekt på å fortelle om forskjeller og likheter mellom boka og filmen, samtidig som jeg vil komme med egne refleksjoner, tanker og meninger om boka og filmen.

Mørkets hjerte ble skrevet av Joseph Conrad på slutten av 1800-tallet som en kritikk mot vestens imperialisme og brutalitet mot de underutviklede og ”ville” Afrikanske landene fra ca. 1870 til 1914. I boka møter vi elvebåt-kapteinen Marlow som forteller mannskapet på en båt om sine erfaringer og opplevelser da han så imperialismens grusomheter på nært hold da han reiste til Afrikas kjerne, eller ”mørkets hjerte” om du vil.

Apokalypse nå er som sagt en film med en handling basert på Mørkets hjerte, og ble utgitt i 1979. Filmen kan sees på som en kritikk mot USAs rolle i Vietnamkrigen, der USA blandet seg inn med militær støtte til Sør-Vietnam for å hindre en spredning av kommunismen gjennom den såkalte ”dominoteorien” som gikk ut på at hvis et land kom under kommunistisk styre, ville nabolandene også følge etter, slik som når alle dominobrikkene detter hvis du bare dytter én. I filmen møter vi soldaten Captain Willard, som har fått i oppdrag av den amerikanske hæren å myrde herr Kurtz.

Det er mange likheter mellom film og bok her, og det er nok som sagt et resultat av at filmen er en adapsjon av boka. For eksempel går denne Kurtz-personen igjen i både filmen og boka, og blir i begge mediumene forgudet gjennom beskrivelser og historier om ham. Beskrivelsene av Kurtz’ personlighet og utseende går igjen i både bok og film, men i boka er Kurtz syk og døende, noe han ikke er i filmen. I boka hører vi om grusomhetene mot de innfødte, og dette går igjen i filmen. For eksempel har Kurtz i både filmen og boka hengt opp hoder av de innfødte på spyd til skrekk og advarsel, og for å vise sin overlegenhet ovenfor disse ”enkle” menneskene som var de innfødte. Det at Kurtz brukte ”usunne” metoder går igjen i både filmen og i boka, og det er grunnen til at han i begge tilfellene blir sendt bort fra sitt tyranni av de innfødte; i filmen ved å bli drept av captain Willard, og i boka ved at Marlow tok Kurtz med på båten sin, ikke desto mindre dør Kurtz i begge tilfellene. Forholdet mellom Kurtz og Willard er nærmere i filmen enn mellom Kurtz og Marlow i boka. Willard er mer beundrende overfor Kurtz enn Marlow, som er mer ironisk, og som setter flere spørsmålstegn ved Kurtz’ handlinger.

Reisen opp gjennom elvene i boka og filmen er svært lik. I både reisen i boka og reisen i filmen ble de angrepet. I begge tilfellene ble en svart person drept, og både Marlow og captain Willard hadde skapt et slags vennskap med disse to personene, noe de ble forbauset over. I både filmen og i boka har kurtz en ”gal” assistent, hvis man kan kalle ham en assistent. Denne gale assistenten forguder Kurtz over alt på jord, og hevder at ”man snakker ikke med herr Kurtz. Man hører på herr Kurtz”. Den eneste forskjellen mellom beskrivelsen av denne gale assistenten i boka og filmen er at han er russisk i boka og amerikansk i filmen. Det at han var russisk i boka mente nok Joseph Conrad som en kritikk mot russerne, da det var tydelig at han ikke likte russere på grunn av noen uheldige sammenstøt med russere i sin barndom. I filmen var nok det at han var amerikansk et virkemiddel for å kritisere USAs rolle i Vietnamkrigen.

Det er også noen ulikheter mellom filmen og boka, og den største forskjellen er nok filmens fravær av en rammeforteller, som var et sentralt virkemiddel i boka. I tillegg er handlingen i filmen lagt til en annen tid og situasjon enn boka er, da bokas handling er lagt til slutten av 1800-tallet, og filmens handling er lagt til midten av 1900-tallet.

Personlig likte jeg både boka og filmen svært godt, spesielt på grunn av aktualiteten både boka og filmen har i dagens samfunn. Man ser klart og tydelig sterke paralleller mellom beskrivelser av afrikanerne for hundre år siden og i dag. Mørkets hjerte er en roman som har fått en helt spesiell posisjon i verdenslitteraturen, på grunn av at boken blir sett på som et ideologisk kampskrift mot rasisme og imperialisme, og startet en grobunn for kritikken blant folk i England mot rasismen og imperialismen. Det er nok grunnen til at boken i dag er såpass aktuell, og det kommer den nok alltid til å være, dessverre vil nok noen si. Gjennom filmens muligheter og virkemidler får man også fram denne kritikken som går igjen i boka på en ypperlig måte, og adapsjonen mellom bok og film har skjedd på en særdeles bra måte, særlig med tanke på at filmen tross alt er 31 år gammel. Filmen har tatt seg visse friheter i forhold til boka og endret litt på plotet, men det gjør bare at man ser hvor aktuell denne problemstillingen er i dag, som den var for hundre år siden.



Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Conrad
http://no.wikipedia.org/wiki/Dominoteorien
http://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen
http://no.wikipedia.org/wiki/Kappl%C3%B8pet_om_Afrika
http://www.imdb.com/title/tt0078788/
Egne notat.
Notat skrevet av Karin Antonsen.
http://benneh.net/archives/kurtz_2.gif
http://www.honefoss.vgs.no/AF/Info/bilde%20apo%20vs%201.jpg
http://bokelskere.s3.amazonaws.com/b388af4c973265880e4af758041db2ac7d00eb65ac5abbdeb65438df.jpg