Dette er min andre tekst der jeg reflekterer over arbeidet i kommunikasjon og kultur 2 i år. Vi har nå fått en ny og flott lærer i faget som heter Karin Antonsen, og har med det beveget oss bort ifra temaene jeg reflekterte over i min forrige refleksjonstekst, som antikken, epos, bibelen og roman som sjanger. Vi gikk over til et mer analyserettet arbeid, som diskursanalyse, musikkvideoanalyse og sammenligning mellom sakprosa og skjønnlitteratur. Vi har også sett på forholdet mellom roman og film med samme tema, samt at vi har gått inn på ulike retoriske virkemiddel. Videre har vi hatt et større prosjekt den siste tiden, og dette prosjektet har vi holdt på med siden før påske. Her fikk vi drillet blant annet forholdet mellom tradisjon, modernitet og postmodernitet, samt forskjellen på sakprosa og skjønnlitteratur.
Jeg trives fremdeles med faget, og føler fortsatt at jeg får interessante og krevende oppgaver som jeg drar lærdom av og som jeg kommer til å få bruk for senere i livet. Særlig arbeidet med retorikken tror jeg at jeg vil få stor bruk for i utallige sammenhender senere. Å være god på retorikk er viktig i dagens samfunn, og en mann med retoriske ferdigheter er en mann med makt. På den første heldagsprøven skulle vi for eksempel analysere en tale av Barack Obama, og dermed ta i bruk ulike retoriske begreper som for eksempel logos, ethos og pathos. På den andre heldagsprøven skulle vi sammenligne ulike tekster med samme tema.
Så alt i alt er jeg veldig fornøyd med faget, selv om det enkelte ganger kan være en smule kinkig å ikke ha lærebok. Men ved hjelp av både selvskrevne notater og notater fra Karin har vi klart oss fint, og har ikke merket noe større til mangelen på blekkdekket papir.
tirsdag 18. mai 2010
mandag 15. mars 2010
Adaptasjon mellom Mørkets hjerte og Apokalypse nå
Vi har nå lest boka Mørkets hjerte av den britiske forfatteren Joseph Conrad, og deretter sett filmen Apokalypse nå som er basert på denne boka, og som et resultat av det, deler boka og filmen mange av de samme temaene; som råskap, krigføring, fremmedfølelse, rasisme og meningsløshet. Gjennom denne teksten vil jeg legge vekt på å fortelle om forskjeller og likheter mellom boka og filmen, samtidig som jeg vil komme med egne refleksjoner, tanker og meninger om boka og filmen.
Mørkets hjerte ble skrevet av Joseph Conrad på slutten av 1800-tallet som en kritikk mot vestens imperialisme og brutalitet mot de underutviklede og ”ville” Afrikanske landene fra ca. 1870 til 1914. I boka møter vi elvebåt-kapteinen Marlow som forteller mannskapet på en båt om sine erfaringer og opplevelser da han så imperialismens grusomheter på nært hold da han reiste til Afrikas kjerne, eller ”mørkets hjerte” om du vil.
Apokalypse nå er som sagt en film med en handling basert på Mørkets hjerte, og ble utgitt i 1979. Filmen kan sees på som en kritikk mot USAs rolle i Vietnamkrigen, der USA blandet seg inn med militær støtte til Sør-Vietnam for å hindre en spredning av kommunismen gjennom den såkalte ”dominoteorien” som gikk ut på at hvis et land kom under kommunistisk styre, ville nabolandene også følge etter, slik som når alle dominobrikkene detter hvis du bare dytter én. I filmen møter vi soldaten Captain Willard, som har fått i oppdrag av den amerikanske hæren å myrde herr Kurtz.
Det er mange likheter mellom film og bok her, og det er nok som sagt et resultat av at filmen er en adapsjon av boka. For eksempel går denne Kurtz-personen igjen i både filmen og boka, og blir i begge mediumene forgudet gjennom beskrivelser og historier om ham. Beskrivelsene av Kurtz’ personlighet og utseende går igjen i både bok og film, men i boka er Kurtz syk og døende, noe han ikke er i filmen. I boka hører vi om grusomhetene mot de innfødte, og dette går igjen i filmen. For eksempel har Kurtz i både filmen og boka hengt opp hoder av de innfødte på spyd til skrekk og advarsel, og for å vise sin overlegenhet ovenfor disse ”enkle” menneskene som var de innfødte. Det at Kurtz brukte ”usunne” metoder går igjen i både filmen og i boka, og det er grunnen til at han i begge tilfellene blir sendt bort fra sitt tyranni av de innfødte; i filmen ved å bli drept av captain Willard, og i boka ved at Marlow tok Kurtz med på båten sin, ikke desto mindre dør Kurtz i begge tilfellene. Forholdet mellom Kurtz og Willard er nærmere i filmen enn mellom Kurtz og Marlow i boka. Willard er mer beundrende overfor Kurtz enn Marlow, som er mer ironisk, og som setter flere spørsmålstegn ved Kurtz’ handlinger.
Reisen opp gjennom elvene i boka og filmen er svært lik. I både reisen i boka og reisen i filmen ble de angrepet. I begge tilfellene ble en svart person drept, og både Marlow og captain Willard hadde skapt et slags vennskap med disse to personene, noe de ble forbauset over. I både filmen og i boka har kurtz en ”gal” assistent, hvis man kan kalle ham en assistent. Denne gale assistenten forguder Kurtz over alt på jord, og hevder at ”man snakker ikke med herr Kurtz. Man hører på herr Kurtz”. Den eneste forskjellen mellom beskrivelsen av denne gale assistenten i boka og filmen er at han er russisk i boka og amerikansk i filmen. Det at han var russisk i boka mente nok Joseph Conrad som en kritikk mot russerne, da det var tydelig at han ikke likte russere på grunn av noen uheldige sammenstøt med russere i sin barndom. I filmen var nok det at han var amerikansk et virkemiddel for å kritisere USAs rolle i Vietnamkrigen.
Det er også noen ulikheter mellom filmen og boka, og den største forskjellen er nok filmens fravær av en rammeforteller, som var et sentralt virkemiddel i boka. I tillegg er handlingen i filmen lagt til en annen tid og situasjon enn boka er, da bokas handling er lagt til slutten av 1800-tallet, og filmens handling er lagt til midten av 1900-tallet.
Personlig likte jeg både boka og filmen svært godt, spesielt på grunn av aktualiteten både boka og filmen har i dagens samfunn. Man ser klart og tydelig sterke paralleller mellom beskrivelser av afrikanerne for hundre år siden og i dag. Mørkets hjerte er en roman som har fått en helt spesiell posisjon i verdenslitteraturen, på grunn av at boken blir sett på som et ideologisk kampskrift mot rasisme og imperialisme, og startet en grobunn for kritikken blant folk i England mot rasismen og imperialismen. Det er nok grunnen til at boken i dag er såpass aktuell, og det kommer den nok alltid til å være, dessverre vil nok noen si. Gjennom filmens muligheter og virkemidler får man også fram denne kritikken som går igjen i boka på en ypperlig måte, og adapsjonen mellom bok og film har skjedd på en særdeles bra måte, særlig med tanke på at filmen tross alt er 31 år gammel. Filmen har tatt seg visse friheter i forhold til boka og endret litt på plotet, men det gjør bare at man ser hvor aktuell denne problemstillingen er i dag, som den var for hundre år siden.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Conrad
http://no.wikipedia.org/wiki/Dominoteorien
http://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen
http://no.wikipedia.org/wiki/Kappl%C3%B8pet_om_Afrika
http://www.imdb.com/title/tt0078788/
Egne notat.
Notat skrevet av Karin Antonsen.
http://benneh.net/archives/kurtz_2.gif
http://www.honefoss.vgs.no/AF/Info/bilde%20apo%20vs%201.jpg
http://bokelskere.s3.amazonaws.com/b388af4c973265880e4af758041db2ac7d00eb65ac5abbdeb65438df.jpg
Mørkets hjerte ble skrevet av Joseph Conrad på slutten av 1800-tallet som en kritikk mot vestens imperialisme og brutalitet mot de underutviklede og ”ville” Afrikanske landene fra ca. 1870 til 1914. I boka møter vi elvebåt-kapteinen Marlow som forteller mannskapet på en båt om sine erfaringer og opplevelser da han så imperialismens grusomheter på nært hold da han reiste til Afrikas kjerne, eller ”mørkets hjerte” om du vil.
Apokalypse nå er som sagt en film med en handling basert på Mørkets hjerte, og ble utgitt i 1979. Filmen kan sees på som en kritikk mot USAs rolle i Vietnamkrigen, der USA blandet seg inn med militær støtte til Sør-Vietnam for å hindre en spredning av kommunismen gjennom den såkalte ”dominoteorien” som gikk ut på at hvis et land kom under kommunistisk styre, ville nabolandene også følge etter, slik som når alle dominobrikkene detter hvis du bare dytter én. I filmen møter vi soldaten Captain Willard, som har fått i oppdrag av den amerikanske hæren å myrde herr Kurtz.
Det er mange likheter mellom film og bok her, og det er nok som sagt et resultat av at filmen er en adapsjon av boka. For eksempel går denne Kurtz-personen igjen i både filmen og boka, og blir i begge mediumene forgudet gjennom beskrivelser og historier om ham. Beskrivelsene av Kurtz’ personlighet og utseende går igjen i både bok og film, men i boka er Kurtz syk og døende, noe han ikke er i filmen. I boka hører vi om grusomhetene mot de innfødte, og dette går igjen i filmen. For eksempel har Kurtz i både filmen og boka hengt opp hoder av de innfødte på spyd til skrekk og advarsel, og for å vise sin overlegenhet ovenfor disse ”enkle” menneskene som var de innfødte. Det at Kurtz brukte ”usunne” metoder går igjen i både filmen og i boka, og det er grunnen til at han i begge tilfellene blir sendt bort fra sitt tyranni av de innfødte; i filmen ved å bli drept av captain Willard, og i boka ved at Marlow tok Kurtz med på båten sin, ikke desto mindre dør Kurtz i begge tilfellene. Forholdet mellom Kurtz og Willard er nærmere i filmen enn mellom Kurtz og Marlow i boka. Willard er mer beundrende overfor Kurtz enn Marlow, som er mer ironisk, og som setter flere spørsmålstegn ved Kurtz’ handlinger.
Reisen opp gjennom elvene i boka og filmen er svært lik. I både reisen i boka og reisen i filmen ble de angrepet. I begge tilfellene ble en svart person drept, og både Marlow og captain Willard hadde skapt et slags vennskap med disse to personene, noe de ble forbauset over. I både filmen og i boka har kurtz en ”gal” assistent, hvis man kan kalle ham en assistent. Denne gale assistenten forguder Kurtz over alt på jord, og hevder at ”man snakker ikke med herr Kurtz. Man hører på herr Kurtz”. Den eneste forskjellen mellom beskrivelsen av denne gale assistenten i boka og filmen er at han er russisk i boka og amerikansk i filmen. Det at han var russisk i boka mente nok Joseph Conrad som en kritikk mot russerne, da det var tydelig at han ikke likte russere på grunn av noen uheldige sammenstøt med russere i sin barndom. I filmen var nok det at han var amerikansk et virkemiddel for å kritisere USAs rolle i Vietnamkrigen.
Det er også noen ulikheter mellom filmen og boka, og den største forskjellen er nok filmens fravær av en rammeforteller, som var et sentralt virkemiddel i boka. I tillegg er handlingen i filmen lagt til en annen tid og situasjon enn boka er, da bokas handling er lagt til slutten av 1800-tallet, og filmens handling er lagt til midten av 1900-tallet.
Personlig likte jeg både boka og filmen svært godt, spesielt på grunn av aktualiteten både boka og filmen har i dagens samfunn. Man ser klart og tydelig sterke paralleller mellom beskrivelser av afrikanerne for hundre år siden og i dag. Mørkets hjerte er en roman som har fått en helt spesiell posisjon i verdenslitteraturen, på grunn av at boken blir sett på som et ideologisk kampskrift mot rasisme og imperialisme, og startet en grobunn for kritikken blant folk i England mot rasismen og imperialismen. Det er nok grunnen til at boken i dag er såpass aktuell, og det kommer den nok alltid til å være, dessverre vil nok noen si. Gjennom filmens muligheter og virkemidler får man også fram denne kritikken som går igjen i boka på en ypperlig måte, og adapsjonen mellom bok og film har skjedd på en særdeles bra måte, særlig med tanke på at filmen tross alt er 31 år gammel. Filmen har tatt seg visse friheter i forhold til boka og endret litt på plotet, men det gjør bare at man ser hvor aktuell denne problemstillingen er i dag, som den var for hundre år siden.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Conrad
http://no.wikipedia.org/wiki/Dominoteorien
http://no.wikipedia.org/wiki/Vietnamkrigen
http://no.wikipedia.org/wiki/Kappl%C3%B8pet_om_Afrika
http://www.imdb.com/title/tt0078788/
Egne notat.
Notat skrevet av Karin Antonsen.
http://benneh.net/archives/kurtz_2.gif
http://www.honefoss.vgs.no/AF/Info/bilde%20apo%20vs%201.jpg
http://bokelskere.s3.amazonaws.com/b388af4c973265880e4af758041db2ac7d00eb65ac5abbdeb65438df.jpg
tirsdag 2. februar 2010
Forfatterportrett - Joseph Conrad
Joseph Conrad ble født 3. desember 1857 i ukrainske byen Berdyczów, og døde 3. august 1924 i den engelske byen Bishopsbourne. Det sies at Conrads liv består av tre veldig ulike faser, og livet hans blir ofte delt inn i tre forskjellige liv i ett av historikere. I barndommen til Joseph Conrad vokste han opp langt inne på det europeiske kontinentet, i en undertrykket og utradert land, nemlig Polen.
Faren til Joseph Conrad, Apollo Korzeniowski, var en glødende nasjonalist som drømte om et fritt og selvstendig Polen. Han planla oppstand mot Russerne i 1863, men ble arrestert og familien ble sendt i eksil i Sibir i Nord-Russland. Begge foreldrene til Joseph Conrad døde tidlig, kanskje som et resultat av nettopp dette, og Conrad var dermed overlatt til seg selv. Som tenåring reiste han først til Marseilles, der han bodde i fire år, for så å reise til England og startet fra bunn av som sjømann i den britiske handelsflåten. Mange år gikk, og Conrad arbeidet seg etter hvert opp i systemet og tjente gode penger. Samtidig lærte han engelsk som sitt tredje språk, og tok skippereksamen samme året som han ble britisk statsborger, i 1886.
I 1894 må Joseph Conrad mønstre av på grunn av sykdom, og etter hvert begynner han å skrive. Året etter bestemmer Conrad seg for å starte sitt tredje liv som forfatter, da han gir ut sin første roman, Almayers dårskap. I 1899 skrev han Mørkets hjerte, etterfulgt av en rekke andre romaner i årene som kom. Mørkets hjerte ble først utgitt i en avis i 1899, og kom ut i bokform i 1902. Det som inspirerte ham til å skrive var nok opplevelsene hans som sjømann. Han hadde sett hvordan de svarte ble behandlet, og skrev derfor Mørkets hjerte som et opprør mot rasismen og urettferdigheten, selv om han i ettertid har blitt kritisert for selv å være en ”jævla rasist”.
Joseph Conrad blir sett på som en av de største forfatterne i England, selv om han ikke snakket flytende engelsk før han var i tjueårene. Han skrev historier og romaner, for det meste med et nautisk eller båtpreget plot. Han dro fordel av hans erfaringer i både den franske og den britiske handelsflåten når han skrev, og skrev ofte tekster som reflekterte verden som en helhet, men kom også inn på temaer som dypet i den menneskelige sjel. Selv om noen av verkene hans har et drag av romantisme blir han sett på som en forløper for modernistisk litteratur. Hans fortellerstil og ikke-heroiske karakterer har påvirket mange andre forfattere.
Skrevet av Patrick Pedersen
Kilder:
- http://en.wikipedia.org/wiki/Joseph_Conrad
- http://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Conrad
- Joseph Conrad – ”Mørkets hjerte”.
Faren til Joseph Conrad, Apollo Korzeniowski, var en glødende nasjonalist som drømte om et fritt og selvstendig Polen. Han planla oppstand mot Russerne i 1863, men ble arrestert og familien ble sendt i eksil i Sibir i Nord-Russland. Begge foreldrene til Joseph Conrad døde tidlig, kanskje som et resultat av nettopp dette, og Conrad var dermed overlatt til seg selv. Som tenåring reiste han først til Marseilles, der han bodde i fire år, for så å reise til England og startet fra bunn av som sjømann i den britiske handelsflåten. Mange år gikk, og Conrad arbeidet seg etter hvert opp i systemet og tjente gode penger. Samtidig lærte han engelsk som sitt tredje språk, og tok skippereksamen samme året som han ble britisk statsborger, i 1886.
I 1894 må Joseph Conrad mønstre av på grunn av sykdom, og etter hvert begynner han å skrive. Året etter bestemmer Conrad seg for å starte sitt tredje liv som forfatter, da han gir ut sin første roman, Almayers dårskap. I 1899 skrev han Mørkets hjerte, etterfulgt av en rekke andre romaner i årene som kom. Mørkets hjerte ble først utgitt i en avis i 1899, og kom ut i bokform i 1902. Det som inspirerte ham til å skrive var nok opplevelsene hans som sjømann. Han hadde sett hvordan de svarte ble behandlet, og skrev derfor Mørkets hjerte som et opprør mot rasismen og urettferdigheten, selv om han i ettertid har blitt kritisert for selv å være en ”jævla rasist”.
Joseph Conrad blir sett på som en av de største forfatterne i England, selv om han ikke snakket flytende engelsk før han var i tjueårene. Han skrev historier og romaner, for det meste med et nautisk eller båtpreget plot. Han dro fordel av hans erfaringer i både den franske og den britiske handelsflåten når han skrev, og skrev ofte tekster som reflekterte verden som en helhet, men kom også inn på temaer som dypet i den menneskelige sjel. Selv om noen av verkene hans har et drag av romantisme blir han sett på som en forløper for modernistisk litteratur. Hans fortellerstil og ikke-heroiske karakterer har påvirket mange andre forfattere.
Skrevet av Patrick Pedersen
Kilder:
- http://en.wikipedia.org/wiki/Joseph_Conrad
- http://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Conrad
- Joseph Conrad – ”Mørkets hjerte”.
lørdag 30. januar 2010
Tale om svineinfluensa
Kjære alle sammen,
Noe som vi alle har hørt om, og som de fleste mest sannsynlig er ekstremt lei av å høre om, er svineinfluensa. Jeg vil gjerne bruke denne anledningen til å informere, og forhåpentligvis berolige, dere som har brukt det siste halvåret siden svineinfluensa-pandemien brøt ut 11. Juni 2009 til å leve i konstant noia for å bli smittet.
Noe som ikke så mange vet, er at svineinfluensa faktisk ikke er en ny sykdom, da svineinfluensaen faktisk ble oppdaget første gang allerede i 1930. Svineinfluensa er altså en pandemi, en sykdom som folk ikke er immune mot. Svineinfluensa smitter ved kontakt med en person som har fått svineinfluensa. Smitteoverføring skjer da på samme måte som ved sesonginfluensa; ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker. Du lurer nå kanskje på hva som er forskjellen mellom svineinfluensa og vanlig influensa, og det er faktisk ikke stor forskjell mellom dem. Hovedforskjellen er at symptomene til vanlig influensa er litt mildere enn ved svineinfluensa.
Vanlig influensa tar i hovedsak livet av gamle mennesker, mens svineinfluensadødsfallene i hovedsak har funnet sted blant folk i risikogruppene, som er voksne og barn med kroniske luftveissykdommer, kroniske hjerte/karsykdommer, nedsatt forsvar mot infeksjoner, med diabetes, både type 1 og type 2, voksne og barn med kronisk nyresvikt, leversvikt, eller personer med nedsatt mekanisk ventilasjonskapasitet pga ekstrem overvekt eller nevrologisk sykdom eller skade og til slutt gravide.
En av de tingene som har blitt sagt av myndighetene er at vi skal hindre spredning av svineinfluensa ved å ta vaksinen mot svineinfluensa, samtidig som vi vet at det har inntruffet bivirkninger. Jeg synes dette er en smule hyklersk, og jeg personlig har ikke tenkt til å ta svineinfluensavaksinen. Jeg mener, hva med langtidseffektene av vaksinen? Hva med barna våre? Det har nemlig ikke blitt forsket nok på denne vaksinen til å si noe sikkert, det er faktisk mulig at den framtidige generasjonen, som ennå ikke har blitt født, tar skade av vaksinen. Vi er nødt til å tenke på at staten faktisk tjener penger på at vi tar denne vaksinen! Min personlige mening er at media har blåst hele saken ut av proporsjoner, og skapt en panisk hypokonder-stemning blant befolkningen.
Jeg mener at: ”For friske personer er svineinfluensa ikke farligere enn vanlig influensa”.
Grunnene til dette, er nettopp det at det faktisk dør flere av vanlig influensa enn av svineinfluensa. Den 22. November 2009 hadde kun 23 personer i Norge dødd av svineinfluensa. Anslagsvis dør ca. 1000 personer, vell og merke eldre, i Norge i løpet av en gjennomsnittlig influensasesong som følge av influensa.
Som jeg nevnte tidligere tjener faktisk staten på salg av influensamedisiner, på grunn av at de har kjøpt aksjer i bedriften som lager vaksinen. Jeg mener, er det moralsk riktig å tjene penger på andres sykdom? Hvor er de etiske verdiene i dette?
I tillegg til dette har helt klart media overdrevet i sin beskrivelse av alvoret ved denne sykdommen. Også her kommer vi inn på grådighet, da media tjener store summer på å spille på menneskers frykt, og skape panikk blant befolkningen, og får dem til å kjøpe nettopp deres aviser og nyheter.
Mange mener som sagt at man er nødt til å ta vaksinen for å hindre spredning av svineinfluensa, noe jeg er sterkt uenig i. Jeg mener at folk som er i risikogruppen kan ta svineinfluensavaksinen. Alle andre som er friske skal ikke være nødt til å pumpe i seg noe som man ikke vet langtidsvirkningene av, og som det har vært registrert bivirkninger fra. Hvem vet hva som vil skje med unger som fødes om 20 år? Hvem vet hva som skjer med oss om 20 år? Ingen vet noe som helst om langtidsvirkningene av denne vaksinen, ene og alene av den grunn at det ikke har blitt forsket nok på det.
Så, godtfolk, jeg vil til slutt oppfordre alle som ikke befinner seg i risikogruppen til å ikke ta denne vaksinen! Boikott den, og bekjemp legemiddelgigantene, media, og ikke minst staten. Bekjemp dem, og bekjemp dermed samfunnets materialistiske og kapitalistiske tankegang. Si nei, så trenger du ikke å bekymre deg for hva som skjer i morgen, med både deg selv, og dine etterkommere.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Svineinfluensa
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3046118.ece
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6129&
Refleksjon over arbeidet
Jeg fant denne oppgaven særdeles interessant og moro faktisk. Det var utrolig spennende å arbeide med denne talen, og veldig gøy å framføre den. Det var første gang jeg holdt en tale, men jeg synes at jeg gjorde en bra jobb. Å holde en tale er veldig forskjellig fra å holde en PowerPoint-presentasjon, og jeg synes absolutt at vi burde få flere sjanser til å arbeide med denne typen oppgaver i fremtiden.
Noe som vi alle har hørt om, og som de fleste mest sannsynlig er ekstremt lei av å høre om, er svineinfluensa. Jeg vil gjerne bruke denne anledningen til å informere, og forhåpentligvis berolige, dere som har brukt det siste halvåret siden svineinfluensa-pandemien brøt ut 11. Juni 2009 til å leve i konstant noia for å bli smittet.
Noe som ikke så mange vet, er at svineinfluensa faktisk ikke er en ny sykdom, da svineinfluensaen faktisk ble oppdaget første gang allerede i 1930. Svineinfluensa er altså en pandemi, en sykdom som folk ikke er immune mot. Svineinfluensa smitter ved kontakt med en person som har fått svineinfluensa. Smitteoverføring skjer da på samme måte som ved sesonginfluensa; ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker. Du lurer nå kanskje på hva som er forskjellen mellom svineinfluensa og vanlig influensa, og det er faktisk ikke stor forskjell mellom dem. Hovedforskjellen er at symptomene til vanlig influensa er litt mildere enn ved svineinfluensa.
Vanlig influensa tar i hovedsak livet av gamle mennesker, mens svineinfluensadødsfallene i hovedsak har funnet sted blant folk i risikogruppene, som er voksne og barn med kroniske luftveissykdommer, kroniske hjerte/karsykdommer, nedsatt forsvar mot infeksjoner, med diabetes, både type 1 og type 2, voksne og barn med kronisk nyresvikt, leversvikt, eller personer med nedsatt mekanisk ventilasjonskapasitet pga ekstrem overvekt eller nevrologisk sykdom eller skade og til slutt gravide.
En av de tingene som har blitt sagt av myndighetene er at vi skal hindre spredning av svineinfluensa ved å ta vaksinen mot svineinfluensa, samtidig som vi vet at det har inntruffet bivirkninger. Jeg synes dette er en smule hyklersk, og jeg personlig har ikke tenkt til å ta svineinfluensavaksinen. Jeg mener, hva med langtidseffektene av vaksinen? Hva med barna våre? Det har nemlig ikke blitt forsket nok på denne vaksinen til å si noe sikkert, det er faktisk mulig at den framtidige generasjonen, som ennå ikke har blitt født, tar skade av vaksinen. Vi er nødt til å tenke på at staten faktisk tjener penger på at vi tar denne vaksinen! Min personlige mening er at media har blåst hele saken ut av proporsjoner, og skapt en panisk hypokonder-stemning blant befolkningen.
Jeg mener at: ”For friske personer er svineinfluensa ikke farligere enn vanlig influensa”.
Grunnene til dette, er nettopp det at det faktisk dør flere av vanlig influensa enn av svineinfluensa. Den 22. November 2009 hadde kun 23 personer i Norge dødd av svineinfluensa. Anslagsvis dør ca. 1000 personer, vell og merke eldre, i Norge i løpet av en gjennomsnittlig influensasesong som følge av influensa.
Som jeg nevnte tidligere tjener faktisk staten på salg av influensamedisiner, på grunn av at de har kjøpt aksjer i bedriften som lager vaksinen. Jeg mener, er det moralsk riktig å tjene penger på andres sykdom? Hvor er de etiske verdiene i dette?
I tillegg til dette har helt klart media overdrevet i sin beskrivelse av alvoret ved denne sykdommen. Også her kommer vi inn på grådighet, da media tjener store summer på å spille på menneskers frykt, og skape panikk blant befolkningen, og får dem til å kjøpe nettopp deres aviser og nyheter.
Mange mener som sagt at man er nødt til å ta vaksinen for å hindre spredning av svineinfluensa, noe jeg er sterkt uenig i. Jeg mener at folk som er i risikogruppen kan ta svineinfluensavaksinen. Alle andre som er friske skal ikke være nødt til å pumpe i seg noe som man ikke vet langtidsvirkningene av, og som det har vært registrert bivirkninger fra. Hvem vet hva som vil skje med unger som fødes om 20 år? Hvem vet hva som skjer med oss om 20 år? Ingen vet noe som helst om langtidsvirkningene av denne vaksinen, ene og alene av den grunn at det ikke har blitt forsket nok på det.
Så, godtfolk, jeg vil til slutt oppfordre alle som ikke befinner seg i risikogruppen til å ikke ta denne vaksinen! Boikott den, og bekjemp legemiddelgigantene, media, og ikke minst staten. Bekjemp dem, og bekjemp dermed samfunnets materialistiske og kapitalistiske tankegang. Si nei, så trenger du ikke å bekymre deg for hva som skjer i morgen, med både deg selv, og dine etterkommere.
Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Svineinfluensa
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3046118.ece
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_6129&
Refleksjon over arbeidet
Jeg fant denne oppgaven særdeles interessant og moro faktisk. Det var utrolig spennende å arbeide med denne talen, og veldig gøy å framføre den. Det var første gang jeg holdt en tale, men jeg synes at jeg gjorde en bra jobb. Å holde en tale er veldig forskjellig fra å holde en PowerPoint-presentasjon, og jeg synes absolutt at vi burde få flere sjanser til å arbeide med denne typen oppgaver i fremtiden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
