Abrahams ofring - Patricks versjon

Gud hadde sett seg ut Abraham, og hadde bestemt seg for å sette denne mannen på en prøve. Gud ropte på ham, og Abraham svarte ”Ja, her er jeg!”. Gud sa videre: ”Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria-landet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg”. Abraham trodde først han hadde hørt feil, men skjønte etter hvert alvoret av hva han nettopp hadde hørt. Han følte vanntro, og ble med det første sint. Hvilken Gud var dette? Var ikke Gud et rettferdig og klokt vesen? Hvordan kunne han tro at Abraham ville ofre det eneste gode han hadde her i livet? Abraham bestemte seg for å ignorere Guds krav, og vendte ham ryggen.

Da følte han Guds vrede. Gud hadde spesielle evner til å overtale folk til å følge hans befalinger, og de tok han i bruk nå. Han sendte Altair, en kristen snikmorder og torpedo, for å overtale Abraham til å adlyde hans ordre. Altair visste om grusomme metoder for å overtale folk til å adlyde Gud, og var ikke redd for å ta dem i bruk. Midt på natten, mens Abraham og sønnen hans Isak lå og sov, snek Altair seg bort til Abraham, satte sin sylskarpe kniv mot strupen hans, akkurat hardt nok til ikke å penetrere huden hans. Abraham våknet med et rykk, og stirret på denne fryktinngytende mannen med oppsperrede øyne. Før Abraham rakk å si noe, sa Altair ”I morgen tidlig skal du adlyde Gud. Du skal dra til Moria-landet, ofre sønnen din, og dette skal du gjøre med et smil om munnen. Fra nå av skal du adlyde gud uten å tvile, uten å nøle. Husk at Gud tilgir ikke blasfemi, Gud glemmer aldri”!

Morgenen etter stod Abraham opp, tidligere enn vanlig. Han hadde sovet dårlig, og hadde for det meste ligget og tenkt gjennom natten. Hadde han noen valg? Hva ville hende hvis han likevel bestemte seg for å trosse Gud? Nei, han måtte adlyde. Han måtte gjøre som den allmektige befalte ham, på tross av kravets absurde innhold. Å ikke gjøre det ville være galskap, for han visste hva Gud var i stand til, hvilke krefter som talte ham imot.

Den tredje dagen nådde Abraham og Isak offerstedet. Abraham hadde sagt til Isak at det var et lam de skulle ofre, men sannheten var desto mer grusom. På veien hadde Isak hjulpet faren med å samle ved til et offersted, der offeret skulle brennes etter sin død. Isak lurte på hvor dette lammet var, men Abraham fortalte ham at Gud ville gi dem et offerlam når tiden var inne.

Plutselig overmannet Abraham sønnen sin, og bandt ham fast på veden. Han rakte ut hånden og tok ut kniven for å ofre sin sønn, men akkurat idet han skulle kutte over strupen, stoppet en engel ham. Siden Abraham hadde vært villig til å ofre sønnen sin, skulle han bli velsignet hinsides alle sine drømmer. Deretter gikk Abraham og Isak tilbake til tjenesteguttene sine. De brøt opp og drog sammen til Be’er-Sjeba. Og Abraham ble boende der.