lørdag 17. oktober 2009

Stieg Larsson - forfatterportrett

Biografi
Stieg Larsson ble født 15. august 1954 i Skelleftehamn i Västerbottens län i Sverige. Hans døpenavn var Karl Stig-Erland Larsson og han var en svensk forfatter, journalist og redaktør. Hans samboer heter Eva Gabrielsson. Stieg Larsson skrev kriminalromaner med emner som høyreekstremisme, rasisme og kvinnemisshandling. Larsson ble kun 50 år, og døde 9. november 2004 i Stockholm.


Forfatterskap
Stieg Larssons mest kjente verk er millennium-triologien, som består av bøkene ”menn som hater kvinner”, ”jenta som lekte med ilden”, og ”luftslottet som sprengtes”. Disse tre bøkene hadde solgt 4,6 millioner eksemplarer per 29. mai 2008, og har blitt utgitt i 40 land. Stieg Larsson har gitt ut til sammen 15 millioner eksemplarer av bøkene sine.
Larsson har vunnet glassnøkkelen, en årlig pris for beste kriminallitterære verk, to ganger; i 2006 for ”Menn som hater kvinner” og i 2008 for ”Luftslottet som sprengtes”.

Alle bøkene er blitt oversatt til norsk av Elisabeth Bjørnson, og utgitt av Gyldendal forlag.

Etter Stieg Larssons død fikk faren og broren rettighetene til Larssons litteratur. Innen sin død rakk Larsson nesten å bli ferdig med en fjerde bok i Millennium-serien. Etter å ha kranglet lenge om rettighetene, har familien og hans samboer blitt enige om ikke å utgi boken.

Millennium-serien har som sagt blitt ekstremt populær over hele verden. Som et resultat av dette leser selv fotballspillere i premier league de populære verkene fra Stieg Larsson. I følge den populære liverpoolspilleren Albert Riera har hele liverpool-laget blitt hekta på historien om den tøffe Lisbeth Salander og journalisten Michael Blomkvist.

Bibliografi

Sakprosa:
• Extremhögern (1991).
• Sverigedemokraterna: Den nationella rörelsen (2001).
• Debatten om hedersmord: Feminism eller rasism (2004).
• Sverigedemokraterna från insidan (2004).

Alle sakprosatekstene skrev Stieg Larsson i samarbeid med andre.

Romaner:
• Män som hatar kvinnor (2005).
• Flickan som lekte med elden (2006).
• Luftslottet som sprängdes (2007).

Kilder:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Stieg_Larsson
- http://www.stieglarsson.se/
- http://no.wikipedia.org/wiki/Glassn%C3%B8kkelen
- http://www.gyldendal.no/new/pictures/6373/larsson.stieg2.jpg

Refleksjon over arbeidet så langt

Jeg valgte faget kommunikasjon og kultur på grunn av at jeg er interessert i andre kulturer og språk, og fordi jeg syntes selve faget hørtes veldig spennende ut. Jeg ble ikke skuffet etter hvert som jeg forsto at faget fokuserte i stor grad på prosjekt, fremføring og tekniske hjelpemidler. Da jeg skulle velge hvilke fag jeg skulle ha på tredjeåret falt det meg naturlig å velge kommunikasjon og kultur 2, på grunn av gode erfaringer fra andreåret. Heller ikke nå ble jeg skuffet. I år har vi fokusert i større grad på tekster og tolkning. Dette er muligens noe kjedeligere enn hva førsteåret omhandlet, men jeg er ikke i tvil om at det vil være nyttig senere i livet. Til nå har vi vært gjennom tema som antikken, eposet, blogglaging og bibelen.

I arbeidet med antikken jobbet vi med prosjekt. Jeg var på gruppe med Ben Kamsvåg og Tor Francis Paulsen, og vi hadde prosjekt og framføring om gresk mytologi. Jeg tok for meg gresk mytologi generelt, grunnen til at den hadde oppstått og betydningen den hadde for hverdagslivet til menneskene i det antikke Hellas. Ben fortalte om de viktigste mytologiske vesenene og Tor Francis avsluttet det hele med å fortelle om det kjente sagnet om Ødipus. Jeg føler at vi kunne gjort det bedre, og vi brukte en del lengre tid enn tillatt, men alt i alt gikk framføringen greit.

Arbeidet om eposet var relativt interessant. Vi tok for oss Iliaden og Odysséen skrevet av Homer henholdsvis ca. 730 f.Kr. og 720 f.Kr. Et epos er en bred definert litterær genre av narrativ poesi hvor stoffet fremføres i en bunden, metrisk form. Eposet er karakterisert av stor lengde, mangfoldige rammer, tallrike rollefigurer, eller er strukket over lang tid.

Etter at vi hadde jobbet oss ferdig med eposet, begynte alle elevene å lage hver sin skoleblogg hvor vi skulle skrive ulike kommunikasjon og kultur-relaterte oppgaver og tekster. Dette var ikke helt nytt for oss, da vi laget en skoleblogg også i fjor i samme fag. Arbeidet har derfor gått greit, og alle sammen har laget fine og innholdsrike blogger.

Etter at vi hadde vist fram bloggene våre startet arbeidet med bibelen. Jeg oppdaget raskt at bibelen slett ikke var den kjedelige lesningen som mange skal ha det til, men snarere en samling interessante og spennende tekster. Vi har brukt en del tid på å snakke om bibelen, og skrive notater om det gamle testamentet. Vi har også lest noen kapittel fra det gamle testamentet som handlet om Abraham, og hans lydighet til Gud som nesten drev ham til å drepe sin egen sønn.

Nå har vi avslutten arbeidet med bibelen, og har begynt å lese romaner. Jeg skal lese ”Menn som hater kvinner” av Stieg Larsson. Det neste vi skal gjøre er å finne en sakprosatekst som omhandler samme tema som romanen, nemlig kvinnemisshandling og, som tittelen så flott poengterer, nettopp menn som hater kvinner.

Som sagt er jeg veldig fornøyd med faget, og håper at vi fortsetter å få interessante og utfordrende oppgaver framover.



Kilder:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Epos

onsdag 14. oktober 2009

Abrahams ofring - Patricks versjon

Gud hadde sett seg ut Abraham, og hadde bestemt seg for å sette denne mannen på en prøve. Gud ropte på ham, og Abraham svarte ”Ja, her er jeg!”. Gud sa videre: ”Ta Isak, din eneste sønn, som du er så glad i, og dra til Moria-landet! Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg vil vise deg”. Abraham trodde først han hadde hørt feil, men skjønte etter hvert alvoret av hva han nettopp hadde hørt. Han følte vanntro, og ble med det første sint. Hvilken Gud var dette? Var ikke Gud et rettferdig og klokt vesen? Hvordan kunne han tro at Abraham ville ofre det eneste gode han hadde her i livet? Abraham bestemte seg for å ignorere Guds krav, og vendte ham ryggen.

Da følte han Guds vrede. Gud hadde spesielle evner til å overtale folk til å følge hans befalinger, og de tok han i bruk nå. Han sendte Altair, en kristen snikmorder og torpedo, for å overtale Abraham til å adlyde hans ordre. Altair visste om grusomme metoder for å overtale folk til å adlyde Gud, og var ikke redd for å ta dem i bruk. Midt på natten, mens Abraham og sønnen hans Isak lå og sov, snek Altair seg bort til Abraham, satte sin sylskarpe kniv mot strupen hans, akkurat hardt nok til ikke å penetrere huden hans. Abraham våknet med et rykk, og stirret på denne fryktinngytende mannen med oppsperrede øyne. Før Abraham rakk å si noe, sa Altair ”I morgen tidlig skal du adlyde Gud. Du skal dra til Moria-landet, ofre sønnen din, og dette skal du gjøre med et smil om munnen. Fra nå av skal du adlyde gud uten å tvile, uten å nøle. Husk at Gud tilgir ikke blasfemi, Gud glemmer aldri”!

Morgenen etter stod Abraham opp, tidligere enn vanlig. Han hadde sovet dårlig, og hadde for det meste ligget og tenkt gjennom natten. Hadde han noen valg? Hva ville hende hvis han likevel bestemte seg for å trosse Gud? Nei, han måtte adlyde. Han måtte gjøre som den allmektige befalte ham, på tross av kravets absurde innhold. Å ikke gjøre det ville være galskap, for han visste hva Gud var i stand til, hvilke krefter som talte ham imot.

Den tredje dagen nådde Abraham og Isak offerstedet. Abraham hadde sagt til Isak at det var et lam de skulle ofre, men sannheten var desto mer grusom. På veien hadde Isak hjulpet faren med å samle ved til et offersted, der offeret skulle brennes etter sin død. Isak lurte på hvor dette lammet var, men Abraham fortalte ham at Gud ville gi dem et offerlam når tiden var inne.

Plutselig overmannet Abraham sønnen sin, og bandt ham fast på veden. Han rakte ut hånden og tok ut kniven for å ofre sin sønn, men akkurat idet han skulle kutte over strupen, stoppet en engel ham. Siden Abraham hadde vært villig til å ofre sønnen sin, skulle han bli velsignet hinsides alle sine drømmer. Deretter gikk Abraham og Isak tilbake til tjenesteguttene sine. De brøt opp og drog sammen til Be’er-Sjeba. Og Abraham ble boende der.